Tina på tur

Minsk, Hviterussland – siste rest av Sovjetunionen

Minsk

Vi ankommer Minsk sent en desember ettermiddag, etter en svært lei forsinkelse i Amsterdam. Vi blir hentet av en sjåfør som er booket via hotellet vårt, og turen inn til byen tar cirka 40 minutter. Vi har fått en pratsom sjåfør som stolt forteller at i Hviterussland har de et sosialistisk styre, som medfølger gratis helsetjenester og skolegang. Han forteller om god styring av landet, og at de har det bra, samt han skryter av det gode vennskapet med Russland. Det høres fint og flott ut, men det er ikke uten grunn at Hviterussland kalles Europas siste diktatur. Som Erika Fatland beskriver det i boken Grensen; «Alexandr Lukasjenko kom til makten i 1994, og i løpet av den første måneden tok han full kontroll over det statlige fjernsynet. Ett år senere sørget han for å få fullmakt til å oppløse parlamentet. I løpet av de neste årene strammet Lukasjenko grepet ytterligere; kritiske aviser ble stengt, det gryende sivilsamfunnet ble radbrukket, og opposisjonspolitikere ble fengslet eller drept, eller de simpelthen forsvant. I dag er hviterussisk KGB større enn det de noensinne var under Sovjetunionen, og menneskerettigheten krenkes over en lav sko. Åtti prosent av gårdene i landet drives fremdeles som statlige kooperativer og mesteparten av næringslivet er statseid.» Jeg vet ikke hvem sjåføren prøver å overbevise – oss, eller seg selv?

Så hvorfor reise til Minsk lurer du? For det første er Minsk en stor by med sine 1,9 mill innbyggere. Byen ble totalt ødelagt under andre verdenskrig, faktisk så ble det vurdert å bygge opp igjen byen et helt annet sted. Men etter mye om og men, så steg dagens Minsk opp av ruinene. Byen kjennetegnes ved sine utrolige brede gater, og en god miks av stalinistisk arkitektur og futuristiske byggverk man ikke har sett maken til. De amerikanske fast-food kjedene ligger vegg i vegg med kafeer fra Sovjettiden. Italienske designbutikker og hviterussisk mote fra 50-tallet deler samme tak i de mange kjøpesentrene. Byen er kald og grå i desember, men samtidig sveiper det noe fargerikt og moderne over oss. Motsetninger og kontraster, gammel og ny tid. Studerer du bygninger, statuer og detaljene i arkitekturen ser du at sporene etter Sovjetunionen er høyst tilstedeværende. Det føles litt som man har reist hit i en tidskapsel. Og bare det i seg selv er grunn nok til å besøke fascinerende Minsk. 

Uavhengighetsgaten

Dette er den lengste og retteste gaten jeg noen han har kjørt. Gaten er 15 km lang, og en av de lengste i Europa. Dette er hovedgaten i byen, og følger du denne får du med deg mye av det du «må» se og oppleve i Minsk. 

Da vi kom hit om kvelden, var gaten fullstendig opplyst av den mest fargerike julebelysningen jeg har sett. Det var et lysshow av en annen verden, mens resten av Minsk praktisk talt lå inntullet i mørket. Helt tydelig hvor de konsentrerte bruken av strøm i desember. Julebelysningen ble forøvrig slått på kl. 17.00 og brått skrudd av kl 23 – som et kollektivt god natt til hele Minsk.

I Uavhengighetsgaten finner man blant annet den gamle kafeen Centralny – ligger vegg i vegg med McDonalds, så relativt lett å finne. Å gå inn hit er virkelig å gå tilbake til en annen tid. Her kjøper man det man skal ha – og spiser dette stående, mens man studerer livet i gaten utenfor. Her kommer alle slags folk, fra forretningsfolk til hjemløse for å nyte en kakestykke og kaffekopp. 

Litt lengre nedover i gaten finner man Oktoberplassen. En stor åpen plass, med like store bygninger som ikke var mulig å finne ut hva inneholdt. Utenfor en av disse bygningene står en tanks på utstilling, denne tanksen ble faktisk brukt av den Røde Armé som frigjorde byen i 1944. Et litt spesielt monument, og verdt en kikk. 

KGB

Som tidligere nevnt er KGB fullt operative i Hviterussland. Kanskje til og med mer nå enn under Sovjetunionen. Hovedkvarteret ligger midt på Uavhengighetsgaten, i en stor gul bygning. Fengselet som tilhører KGB ligger like bak, og man kan jo bare forestille seg hvilke grufulle ting som skjer der. Her skulle man jo absolutt ikke ta bilde (forøvrig er det forbudt å fotografere alle offentlige bygg i Minsk), men da jeg først gikk forbi denne vakre bygningen visste jeg ikke hvilken bygning det var snakk om. Jeg knipset vilt – helt til jeg innså at this was it! Selveste KGB. Resten av turen prøvde jeg å være så anonym som mulig 🙂

Lee Harvey Oswald

Hva har Lee H. Oswald med Minsk å gjøre tenker du kanskje? Joda, han bodde her fra 1959-1962. Amerikaneren forherliget Sovjetunionen, og ønsket å være en del av det. Sovjetiske myndigheter plasserte han i leilighet med utsikt over Svislach elven. Her bodde han til 1962 da han og forloveden flyttet tilbake til Dallas, USA. Resten er vel historie. Leiligheten kan ikke besøkes, men kan besiktes utenfra. Adresse: Vulica Kamunistycnaja 4.  

Leiligheten ligger like ved Victory Square og den «Evige Flammen», samt at det går en flott vei forbi leiligheten og videre langs elven mot Trinity Hill. Uansett hvilken interesse man har av Oswald er det en anbefalt spasertur. 

Lenin- Square

Egentlig en misvisende overskrift, for det het bare Lenin Square frem til 1991, i dag heter denne gigantiske plassen Independence Square, og er et av de største torgene i Europa med sine 70.000 kvm2. Her finner man blant annet parlamentet hvor en Lenin statue troner foran. Minsk er forøvrig den eneste byen i Europa som fortsatt har Lenin statuer i det offentlige rom. Med andre ord så lever drømmen om Sovjetunionen i beste velgående hos myndighetene. 

Under dette torget finner man et underjordisk kjøpesenter som heter Stolica som har åpent fra tidlig til sent. En del sære butikker som er verdt et besøk. 

 

Ved siden av Parlamentet finner man Church of Saint Simon and Helena, også kalt «den røde kirke», oppkalt etter byggherrens to avdøde barn. Åpent for alle – og med ortodokse messer gjennom hele dagen. 

 

Mellom parlamentet og kirken finner man et ganske spesielt monument. Nemlig atommonumentet. Dette er altså et monument til minne om ofrene etter ulike atomkatastrofer. Bjellen blir kalt Nagasaki’s Bell, og under denne er det gravd ned en kapsel med jord fra Nagasaki, Hiroshima og en by i Hviterussland som ble hardt rammet av Tsjernobylkatastrofen. 

 

Gorky Park

Akkurat som Moskva har også Minsk sin Gorky Park, oppkalt etter den russiske forfatteren Maxim Gorky. Parken i Minsk ble etablert på 1800-tallet, og ligger like i nærheten av Victory Square. I desember var parken helt folketom og relativ dyster. Ut fra en tom kafe ble det spilt barnemusikk fra høytalere vendt ut mot parken, dette kombinert med det skranglete stillestående pariserhjulet, gav dette sånn passe skrekkfilmassosiasjoner. 

Antar at parken er veldig mye hyggeligere på våren og sommeren. 

 

Sirkus

Da vi ble kjørt til hotellet fra flyplassen, var sjåføren veldig opptatt av å vise oss det permanente sirkuset i byen. Jeg forstod aldri hva han helt mente, og endte opp med å google det. Sirkustradisjonene går langt tilbake i Minsk, faktisk hadde de sitt første permanente sirkus i 1884.  Den vakre bygningen som nå står i utkanten av Gorky Parken ble bygget i 1952. Her er det sirkus show hver eneste kveld, og da vi gikk forbi var det lang kø utenfor, så tydeligvis en populær greie. Jeg ble jo nysgjerrig, men da jeg leste mer om det og forstod at de bruker dyr som tigre, løver, brunbjørner, neshorn og stort sett alle andre dyr man kan tenke seg, så forsvant både nysgjerrigheten og lysten til å kjøpe billett. 

Trinity Hill og Tårenes Øy

Trinity Hill er et historisk nabolag like ved elven Svislach. Bygningene her er bygd opp etter tro kopi fra de bygningene som stod her mellom 1500-1800- tallet. Et særdeles fint område med flotte bygninger og koselige restauranter.

Like ved Trinity Hill ligger den lille øya kalt Tårenes Øy. Denne øya er et minnesmerke over de hviterussiske soldatene som falt i krigen i Afghanistan mellom 1979-1989. Monumentet er et kapell hvor navnene til de 771 soldatene som døde er skrevet inn i veggene. Kapellet er omringet av gråtende mødre, og er et veldig sterkt symbol.

 Kastrycnickaja

Dette var et veldig spennende område. Her finner du blant annet det som per dags dato er verdens største veggmaleri. Dette området ligger litt utenfor selve sentrumskjernen, ca. 15-20 minutters gange fra Uavhengighetsgaten. Dette er egentlig et gammelt industriområdet som tydeligvis er i ferd med å få et oppsving blant den yngre garde. Gatekunst, urbant og hipt. Mens vi var her så spiste vi lunsj på restauranten Enzo, noe som absolutt anbefales. Spiste den nydeligste avokadosandwichen her – til en svært rimelig penge. Mellom industribygningene dukket det også opp noen veldig kule butikker. Skulle gjerne ha utforsket dette området mye mer. 

 

Jul i Minsk

 


Tips

VISUM:

Fra og med 27. juli 2018 er det visumfrihet for norske borgere for opphold inntil 30 døgn – med visse begrensninger. Visumfriheten gjelder kun ved inn- og utreise med fly til/fra Minsk internasjonale flyplass. Les mer om innreise her.

REISEFORSIKRING:

Du er nødt til å ha gyldig reiseforsikring. Dette blir særdeles nøye sjekket i passkontrollen – alt blir sjekket med lupe, bokstavelig talt. Skulle du være uheldig å ikke å ha med reiseforsikring, så blir du nødt til å kjøpe forsikring på flyplassen. 

HOTELL:

Vi bodde på Hotel Minsk, som ligger utrolig sentralt til. Rett ved Lenin Square. Her hadde vi gåavstand til alt. Standarden var helt ok. 

Ved innsjekk på hotellet fikk vi et stemplet papir, et slags bevis på hvor vi oppholdt oss. Ta vare på denne lappen, den skal nemlig leveres til passkontrollen på flyplassen ved utreise. 

FOTOGRAFERING:

Det er visstnok forbudt å fotografere offentlige bygninger i Minsk. Alle bygg med flagg på. Det er mye militær og sikkerhetsvakter som følger med på deg, men så ikke ut som om at noen brydde seg nevneverdig hvis man tok diskrete bilder. Bruk sunn fornuft!

 

Har du vært i Minsk? Eller vil du reise dit? Legg gjerne igjen en kommentar.

2 thoughts on “Minsk, Hviterussland – siste rest av Sovjetunionen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *