Tina på tur

Piran – en perle ved Adriaterhavet

I forbindelse med vår roadtrip gjennom deler av Slovenia, så bestemte vi oss for å ta turen innom den lille byen Piran, som strekker seg ut som en tunge på den Slovenske vestkysten. Byen ligger på grensen til Italia, og er sterkt influert av sin italienske arv. Piran er kjent for sin ferske sjømat og sin vakre arkitektur. Gamlebyen er faktisk en av de best bevarte historiske sentrum ved hele Adriaterhavet.

På sommeren overtar turistene byen, og jeg vil tro den kan føles noe klaustrofobisk. Men på vår reise på senhøst, så fikk vi byen nesten helt for oss selv.

Tartini Torg

Det store, vakre torget midt i byen er oppkalt etter den kjente komponisten og fiolinisten Guiseppe Tartini, som ble født i Piran i 1662. Faren hans drev faktisk Pirans saltverk i sin tid, og moren var etterkommer etter en av de eldste aristokratiske familiene i Piran. Det fortsatt mange spor etter Tartini i Piran, han er hedret både med sitt eget monument, og man kan også besøke huset hvor han ble født. Tartini huset er et av de eldste husene som omslutter byens torg, og er nevnt i dokumenter fra år 1384.

St. Georges Katedralen

Noe av det man må gjøre når man er i Piran, er å spasere seg opp til toppen av byen, hvor St. Georges katedralen og dets klokketårn ruver over byen. Den brosteinsbelagte veien opp dit, finner man på torget, i et smug bak Tartini huset. Katedralen ble bygd på tidlig 1700-tall, men i følge historiske kilder er den bygd oppå gamle kirkemurer fra år 1344.  Kirkedørene står ofte åpne, men med et gitter foran slik at skuelystne turister som oss selv, får kikke inn i kirkerommet.

Turen til topps gir definitivt den beste utsikten over Piran.

Hotel Piran

Vi overnattet på Hotel Piran, et utsøkt pittoresk hotell fra 1913. Det ligger rett i havkanten, og får man rom på rette siden, altså med havutsikt, så kan man legge seg til lyden av bølgeskvulp. Vi var ikke så heldige (var litt seine med bookingen), så vi fikk rom ut mot gaten. Men rommet var stort, fint og rent, og hele hotellet oser av historie.

Men det aller beste var frokosten – frokosten ble nemlig inntatt på terrassen mot Adriaterhavet. Kan ikke huske sist jeg spiste frokost i så fantastiske omgivelser.

 

Vi hadde ikke veldig god tid i denne byen, men byen er liten og man kommer seg over alt til fots. Det beste man kan gjøre er å spasere rundt i de smale gatene, nyte arkitekturen, den friske sjøluften og den fantastiske maten. Reis utenom sesong, og du har byen omtrent for deg selv. Kommer du kjørende hit med egen bil, så er det er forbudt å kjøre inn i selve byen. Men like utenfor sentrum, så er det et stort parkeringsanlegg hvor du kan sette fra deg bilen. Det går shuttlebuss til og fra sentrum, men vi valgte å spasere ned – det tok ca. 15 minutter. Når vi skulle tilbake igjen, var det gratis skyss med minibuss fra hotellet.

 

Etter besøket i Piran gikk turen videre til fjells, og over de slovenske alper. En ufattelig spennende tur som du kan lese mer om her: «Russian Road» – På tur gjennom Soca Valley

Har du vært i Piran? Eller har du lyst til å reise dit? Legg igjen en kommentar da vel 🙂

1 thought on “Piran – en perle ved Adriaterhavet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *